Slik sjekker vi årstall, tall og sitater mot originalen

Når jeg går gjennom et manus, starter jeg ikke med noe avansert. Jeg skriver ut manuset, finner frem en blyant og åpner et regneark ved siden av. Papiret gjør at jeg leser sakte, og blyanten tvinger meg til å markere akkurat det som skal sjekkes: årstall, mengder, prosenter og alt som står i anførselstegn.

Regnearket har få kolonner. Én for påstanden slik den står i manuset, én for hvor i manuset den finnes, én for kilden jeg sammenligner med, og én for status. Det er ingen ferdig mal du kjøper, bare en tabell du bygger selv på ti minutter.

På kurset bruker vi akkurat dette oppsettet fordi det fungerer uansett hvilket redigeringsprogram du bruker. Verktøyet skal ikke være poenget. Poenget er at hver påstand får en egen rad, slik at ingenting blir kontrollert i hodet og deretter glemt.

• Utskrift av manus med ekstra marg
• Blyant eller markeringspenn i én farge for «skal sjekkes»
• Regneark med fire kolonner
• Egen mappe for kildeutskrifter

Den viktigste regelen i metoden er enkel: kontroller mot originalen, ikke mot en tekst som siterer originalen. Et tall som har vandret gjennom tre artikler og et blogginnlegg har ofte endret seg underveis. Jeg prøver derfor å finne rapporten, dokumentet eller opptaket der opplysningen først ble offentliggjort.

Det betyr ikke at sekundære kilder er verdiløse. De kan vise meg hvor jeg skal lete. Men når jeg fører en påstand som kontrollert i regnearket, skal kilden i kolonnen være den som faktisk inneholder opplysningen, med side eller tidspunkt der det er mulig.

Finner jeg ikke originalen, får påstanden status «usikker» i stedet for «kontrollert». Den statusen er ikke et nederlag. Den er en ærlig beskjed til manusforfatteren om at her trengs det enten en annen formulering eller mer arbeid.

Årstall ser enkle ut, men er en av de vanligste feilkildene. Jeg bruker en vanlig kalender, på papir eller skjerm, til å regne ut om «for tre år siden» stemmer med årstallet i kilden. Videoer blir ofte brukt lenge etter at de er laget, og relative tidsangivelser eldes fort.

Derfor foreslår jeg nesten alltid å skrive det faktiske årstallet i manuset i stedet for «i fjor» eller «nylig». Det gjør påstanden lettere å kontrollere, og videoen blir ikke feil bare fordi den ligger på nett et år til.

Jeg sjekker også rekkefølgen. Hvis manuset sier at A skjedde før B, legger jeg begge datoene ved siden av hverandre i regnearket. Det tar få sekunder og avslører overraskende ofte at en årsrekke i manuset er byttet om.

• Bytt relative angivelser mot årstall
• Legg to datoer side om side når rekkefølgen er en del av påstanden
• Noter hvilken utgave eller versjon av kilden du leste

Et tall i et manus er sjelden bare et tall. Jeg spør alltid tre ting: hva er enheten, hva er grunnlaget, og hvem har regnet det ut? Åtti prosent av hva? Millioner kroner eller tusen? Gjelder tallet hele landet eller ett område?

Kalkulatoren er det eneste digitale verktøyet jeg bruker hver eneste gang. Jeg regner selv gjennom prosenter og summer, og sammenligner med det manuset sier. Avrunding kan gi små avvik, og da skriver jeg i merknaden hvilken avrunding jeg mener forfatteren har brukt.

Til slutt vurderer jeg om tallet blir forstått riktig av seeren. Et korrekt tall kan likevel villede hvis det presenteres uten grunnlag. Slike funn går inn som merknad, ikke som feil, fordi det er en vurdering forfatteren må ta stilling til.

Et sitat i anførselstegn skal være ordrett. Jeg legger kildeteksten og manusteksten ved siden av hverandre og leser dem ord for ord, med blyanten under linjen. Manglende ord, byttede ord og endrede kommaer markerer jeg, siden et komma kan snu meningen.

Hvis det er utelatt noe midt i, skal det vises med tre punktum i klammer. Jeg sjekker også at sitatet ikke er revet ut av sammenhengen. Jeg leser derfor alltid setningene før og etter, ikke bare selve utdraget.

Når kilden er et opptak, hører jeg det på nytt i stedet for å stole på en transkripsjon. Transkripsjoner kan inneholde feil, og tonefall kan forandre hvordan et utsagn skal forstås. Er det bare en parafrase, skal manuset ikke bruke anførselstegn i det hele tatt.

• Les kilde og manus side om side, ord for ord
• Marker utelatelser tydelig
• Les setningene rundt, ikke bare utdraget
• Hør opptaket selv hvis kilden er lyd eller video

Alt dette arbeidet er bortkastet hvis ingen andre kan se hva du har gjort. Derfor skriver jeg i regnearket nok til at en kollega kan åpne arket om et halvt år og finne frem til samme kilde. Lenke, utgivelsesdato, sidetall og dato for når jeg leste den.

Jeg lagrer også en kopi av kilden i mappen, fordi nettsider endres og forsvinner. Navnet på filen begynner med radnummeret i regnearket, så de to alltid hører sammen.

Dette er metoden vi øver på i kurset, med eksempelnotater som mal. Du bygger din egen versjon, tilpasset de videoene du lager. Vi lover ikke at et manus blir feilfritt av den grunn, men det blir mulig å kontrollere, og det er forskjellen som teller.