Slik bygger vi en research-prosess som holder fra første til siste notat

Når noen kommer til kurset med et manus de vil kvalitetssikre, er fristelsen å begynne å google med en gang. Jeg ber deltakerne vente. Før den første kilden åpnes, må det ligge en plan for hva som skal gjøres, i hvilken rekkefølge og hvor resultatet skrives ned. Uten den planen ender de fleste med en rekke nettleserfaner, noen halvferdige notater og en uklar følelse av hva som egentlig er sjekket.

Egen research-prosess er modulen der vi samler alt det andre i kurset til én arbeidsflyt som du eier selv. Den er ikke en fasit. Den er en rekkefølge av små handlinger som du kan gjenta på neste prosjekt, uansett om det gjelder en fem minutter lang opplæringsvideo eller en lengre intern presentasjon.

I denne artikkelen viser jeg hvordan arbeidet faktisk foregår når vi sitter sammen med en deltaker. Det er mindre glamorøst enn mange tror, og det er også poenget.

Vi starter alltid med at deltakeren leser manuset høyt for seg selv, med en markeringspenn i hånden. Hver gang en setning sier noe som kan være riktig eller galt, setter vi en strek under. Det kan være et årstall, en prosentandel, en påstand om at noe «alltid» gjelder, eller en henvisning til hva noen har sagt. Ved første lesning prøver vi ikke å svare på noe. Vi bare finner stedene.

Dette er et overraskende krevende grep. Mange deltakere har skrevet manuset selv og leser det som en historie, ikke som en samling påstander. Å bytte briller tar litt tid. Jeg anbefaler å la manuset ligge en dag først, hvis fristen tillater det, fordi blikket blir friskere.

Resultatet av denne runden er et manus med streker og ingen konklusjoner. Det er nettopp det som skal til for at neste steg blir ryddig.

• Les høyt og sakte, ikke skumles
• Marker alt som kan være riktig eller galt
• Ikke slå opp noe i denne runden

Neste steg er å flytte hver markering over i et arbeidsark. Jeg bruker et enkelt regneark med faste kolonner: påstanden slik den står i manus, hva slags påstand det er, hvilken kilde som er funnet, hva kilden faktisk sier, og en status. Statusen har bare tre verdier: kontrollert, usikker og ikke funnet. Flere nyanser enn det gjør arket vanskelig å lese for den som kommer etter deg.

Kolonnen for hva kilden faktisk sier er den deltakerne glemmer oftest. Det er fort gjort å skrive «se rapport» og tro at det er nok. Men to uker senere husker ingen hva rapporten sa, og da må alt gjøres på nytt. Vi øver derfor på å skrive én til to setninger med egne ord, og å notere sidetall eller avsnitt der det finnes.

Eksempelnotatene i kurset er laget som maler du kan kopiere. De er tydelig merket som eksempler, og du bytter ut innholdet med ditt eget.

Når arket er på plass, går vi løs på kildene, én påstand om gangen. Her bruker vi det du har lært i de andre modulene: finn primærkilden når det går, vurder hvem som står bak, og sjekk datoen. Det jeg ser gang på gang, er at selve søkingen tar en brøkdel av tiden. Det som tar tid, er å bestemme seg for hva som skal gjelde som tilstrekkelig, og å skrive det ned.

Jeg lar deltakerne sette en grense på forhånd. For en vanlig påstand i en opplæringsvideo holder det kanskje med én god kilde. For et tall som skal stå stort på skjermen, vil vi ha to uavhengige. Poenget er at grensen er bestemt før du er midt i jobben og blir sliten, ikke underveis.

Når en påstand ikke lar seg bekrefte, flytter vi den til status «ikke funnet» uten å bli flau. Det er et fullt gyldig resultat, og det er nyttig for forfatteren å få vite det.

• Bestem terskelen for «godt nok» før du starter
• Skriv hva kilden sier med egne ord
• Godta «ikke funnet» som svar

Siste del av arbeidsflyten er overleveringen. Selv om du både skriver manus og sjekker det, er det lurt å skrive merknadene som om noen andre skulle lese dem. Jeg ber deltakerne formulere hver merknad slik at den kan forstås uten å åpne arket: hva står i manus, hva viser kilden, og hva foreslår du å gjøre. Foreslå gjerne en omformulering, ikke bare en innvending.

Vi skiller tydelig mellom påstander som kan stå slik de er, påstander som bør formuleres mer forsiktig, og påstander som bør ut. Det siste er sjelden mange, men de er viktige å få øye på før opptak, ikke etter publisering.

Arket og merknadene følger deretter videoprosjektet. Når noen spør «hvor har vi dette fra?» om et halvt år, finnes svaret på ett sted.

Målet med Egen research-prosess er ikke at hvert manus du skriver blir feilfritt. Det kan ingen love. Målet er at du har en rekkefølge du stoler på, et arkformat du kan kopiere, og noen faste terskler du har tenkt gjennom i ro og mak. Da blir neste prosjekt mindre uoversiktlig, og du ser raskere hvor risikoen ligger.

Jeg anbefaler at du bruker prosessen på et lite prosjekt først. Ta en kort video du allerede har laget, og gå gjennom den baklengs med arket. Det gir deg et ærlig bilde av hvor arbeidsmåten din har hull, uten at noe står på spill.

Tilpass deretter rekkefølgen til din egen hverdag. Noen liker å sjekke tall først, andre sitater. Det viktigste er at du gjør det i samme rekkefølge hver gang.

• Prøv metoden på en ferdig video først
• Behold arket som mal for neste prosjekt