Sjekkliste for kildene dine før du bestemmer hva som får bli med

Før du vurderer en eneste kilde, skriv ned nøyaktig hva påstanden i manuset sier. Det høres selvsagt ut, men mange bruker timer på å lese seg opp på et tema uten å vite hva de egentlig skal belegge. En kilde er ikke god eller dårlig i seg selv. Den er god nok eller ikke god nok for en bestemt setning.

Jeg ber kursdeltakere dele påstanden i to: det som er kjerne, og det som er pynt. «Fyret ble bygget på 1800-tallet» kan trenge ett årstall og én pålitelig kilde. «Fyret reddet tusenvis av liv» krever noe helt annet, og kanskje må setningen skrives om. Når du vet hva som skal bæres, blir det lettere å si nei til kilder som ikke klarer jobben.

Hold gjerne påstanden og kilden side om side på samme linje i notatarket. Da ser du raskt om kilden faktisk sier det manuset sier, eller bare noe i nærheten.

• Skriv påstanden ordrett fra manuset
• Marker hva som er kjerne og hva som er omtrentlig
• Noter hva slags belegg påstanden krever

Mye av det du finner på nett er gjengivelse av gjengivelse. En artikkel siterer en rapport, en annen siterer artikkelen, og til slutt står tallet i fem varianter uten at noen har sett originalen. Målet ditt er å komme tilbake til primærkilden: rapporten, protokollen, datasettet, intervjuet eller dokumentet der opplysningen først ble lagt frem.

Følg henvisninger bakover så langt de går. Hvis en kilde ikke oppgir hvor tallene er hentet fra, er det i seg selv en opplysning du bør notere. Det betyr ikke at tallet er feil, men at du ikke kan stå inne for det på samme måte som for noe du har sett i original.

Når du finner primærkilden, les den selv i stedet for å stole på sammendraget. Det hender at den sier noe mer forbeholdent enn det som ble til overskrift andre steder.

• Følg henvisninger til de stopper
• Les originalen, ikke bare omtalen
• Noter når du ikke finner opphavet

Spør hvem som står bak, og hva de kan ha av interesse i saken. En bransjeorganisasjon kan ha gode tall, men legger dem frem på en måte som tjener medlemmene. Et forskningsmiljø kan være grundig, men gjelder undersøkelsen akkurat din problemstilling, eller en nabo til den? Slike spørsmål gjør kilden verken ubrukelig eller hellig. De forteller deg hvor forsiktig du må formulere deg.

Se også på kompetanse og nærhet. Har avsenderen faglig grunn til å uttale seg om dette, eller er det en meningsytring fra noen som skriver om mange ulike emner? Har de vært til stede, eller refererer de det andre har sagt?

Skriv en kort vurdering per kilde, to-tre setninger holder. Da kan en kollega lese den senere og forstå hvorfor du valgte som du gjorde.

• Hvem står bak, og hva vil de oppnå
• Har avsenderen faglig grunn til å uttale seg
• Er kilden førstehånds eller gjengivelse

En kilde kan være riktig og likevel utdatert. Tall om bruk av teknologi, regelverk eller priser endrer seg, og en rapport fra for noen år siden kan gi et bilde som ikke lenger stemmer. Se på utgivelsesdato, og se etter om det finnes en nyere versjon eller en rettelse.

Kontroller også at du ikke løfter noe ut av sammenhengen. Et sitat kan ha en reservasjon i setningen etter. Et tall kan gjelde en bestemt gruppe eller et bestemt år, og ikke landet som helhet. Les avsnittet før og etter, og se på tabellens fotnoter.

I undervisningsvideo lever filmen ofte lenge. Spør deg selv om påstanden fortsatt er riktig om to år, og om du bør formulere den med et årstall i stedet for «i dag».

• Se utgivelsesdato og eventuelle rettelser
• Les teksten rundt tallet eller sitatet
• Skriv årstall inn i påstanden når det trengs

Til slutt må du bestemme deg. En påstand kan stå på én sterk primærkilde, eller på to uavhengige som peker samme vei. Hvis alt du har er én svak kilde, har du tre valg: finn bedre, formuler påstanden mer forsiktig, eller ta den ut. Det siste er ofte det riktige, og sjelden noe tap for filmen.

Merk påstandene i notatarket etter hvor trygge de er: sikker, trenger mer arbeid, eller usikker. Det gir manusforfatteren et ærlig bilde, og du slipper å late som om alt er like solid. Ingen metode gjør manus feilfrie, men en tydelig merking gjør at feilene blir lettere å finne.

Ta vare på kildene du forkastet også, med en linje om hvorfor. Det sparer deg for å vurdere samme side på nytt neste gang temaet dukker opp.

• Én sterk kilde eller to uavhengige
• Omformuler eller fjern det du ikke kan belegge
• Merk sikre og usikre påstander hver for seg

Når jeg går gjennom en kilde, stiller jeg de samme spørsmålene hver gang, i samme rekkefølge. Rutinen er kjedelig, og det er poenget: den gjør at jeg ikke hopper over det som føles opplagt.

Først: hva sier påstanden, og hva krever den? Så: hvor kommer opplysningen opprinnelig fra, og har jeg sett originalen? Deretter: hvem er avsenderen, og hva kan de ha av interesse? Så: hvor gammel er kilden, og står tallet eller sitatet i riktig sammenheng? Til slutt: holder dette til å bære setningen, eller må den endres?

Skriv svarene ned, selv når de er korte. Et notat du kan vise frem om noen måneder er verdt mer enn en følelse av at du sjekket det.

• Hva sier og krever påstanden
• Hvor kommer den fra, og har jeg sett originalen
• Hvem er avsenderen
• Er kilden oppdatert og riktig brukt
• Holder den, eller må setningen endres