Seks feil i egen research-prosess, og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen jeg ser hos kursdeltakere, er at research begynner der nysgjerrigheten drar en. Man googler en påstand, finner en artikkel, går videre til neste, og etter to timer finnes verken en oversikt eller et notat om hva som faktisk ble sjekket. Resultatet er at manuset ser kontrollert ut, men ingen kan si hva kontrollen bestod i.

Løsningen er ikke komplisert. Bestem på forhånd i hvilken rekkefølge du jobber: først påstandslisten, så kildene, så datoer og sitater, så referansene. Skriv rekkefølgen øverst i prosjektmappen, slik at den er det første du ser neste gang du åpner den.

En fast rekkefølge gjør også arbeidet mindre slitsomt. Du slipper å bestemme hva du skal gjøre nå, og du ser raskere hvor du står når prosjektet har ligget en uke.

• Skriv arbeidsrekkefølgen øverst i prosjektmappen
• Lag påstandslisten før du åpner den første kilden

Mange lagrer lenker og kopierer tekst, men skriver ikke ned hvorfor kilden ble valgt. Tre uker senere står det femten nettadresser i et dokument, og ingen husker hvilken som støttet hvilken påstand. Da må halve arbeidet gjøres om, ofte mens fristen nærmer seg.

Gi hver kilde en kort linje i notatarket: hvem er avsenderen, hva bruker du kilden til, og hvilken påstand i manuset gjelder den. Tre korte felt er nok. Det tar et halvt minutt per kilde, og det sparer deg for mye mer når en kollega spør hvor et tall kommer fra.

Merk også tydelig om kilden er primær eller sekundær. En rapport gjengitt i en nyhetssak er ikke det samme som rapporten selv, og notatarket bør vise forskjellen uten at du må huske den.

• Avsender, bruksområde og tilhørende påstand i tre felt
• Merk primærkilde og sekundærkilde hver for seg

Når alt står i samme liste, ser en påstand som bare er rimelig sannsynlig lik ut som en som er kontrollert mot originalen. Det er farlig fordi manusforfatter og produsent leser listen som ferdig, selv om bare halvparten er det.

Bruk tre enkle statuser: kontrollert mot primærkilde, støttet av sekundærkilde, og ikke bekreftet. Hold deg til disse, og ikke finn på mellomting underveis. En påstand som ikke er bekreftet, skal være synlig som det helt til den enten bekreftes eller tas ut av manuset.

Dette er også den ærligste måten å jobbe på. Prosessen lover ikke et feilfritt manus, men den viser hva som er sjekket, hva som er antatt, og hva som gjenstår å avklare.

• Tre statuser, brukt konsekvent gjennom hele prosjektet
• Ubekreftede påstander står synlig til de er avklart

Når flere nettsteder oppgir det samme tallet, tror vi gjerne at det stemmer. Ofte har de alle hentet det fra samme sted, og én feil er blitt til fem tilsynelatende uavhengige bekreftelser. Det gjelder særlig årstall, prosenter og sitater som går igjen i omarbeidede tekster.

Gå så langt tilbake som mulig. Finn hvem som først oppga tallet, og les det i sin opprinnelige sammenheng. Noen ganger viser det seg at tallet gjaldt et annet år, en annen avgrensning eller et annet land enn det manuset påstår.

Skriv i notatet hvor langt tilbake du kom. Hvis du ikke fant originalen, skal det stå der, og påstanden bør merkes deretter eller formuleres mer forsiktig i videoen.

• Spor tall og sitater tilbake til den som først oppga dem
• Noter hvor langt du kom, også når du ikke nådde originalen

Eksempelnotatene på kurset er ment som mal for oppsett og nivå, ikke som sannhet om noe tema. Likevel hender det at deltakere kopierer innholdet i stedet for strukturen, og dermed tar med seg påstander som aldri ble kontrollert for deres eget prosjekt.

Behandle malen som et tomt skjema. Behold kolonnene og statusene, men fyll alt inn på nytt med dine egne kilder. Spør deg selv ved hver rad om du kan peke på hvor opplysningen kommer fra, uten å åpne malen.

En god mal skal gjøre det lett å se hva som mangler. Hvis arket ditt ser pent og fullt ut etter ti minutter, har du trolig fylt det med antakelser og ikke med kontrollert stoff.

• Bruk strukturen fra malen, ikke innholdet
• Fyll hver rad med egne kilder og eget notat

Når videoen er levert, havner notatarket i en mappe og glemmes. Neste prosjekt starter fra bunnen, og de samme feilene dukker opp igjen. Det er en stille kostnad som sjelden regnes med, fordi den fordeles over mange små forsinkelser.

Sett av en halv time etter hvert prosjekt til å skrive tre linjer: hva fungerte, hva tok lengre tid enn ventet, og hva du gjør annerledes neste gang. Legg dem øverst i malen, slik at du ser dem før du starter igjen.

På den måten vokser arbeidsflyten din av seg selv. Etter noen prosjekter har du en prosess som passer dine temaer, din tidsbruk og dine kolleger, og som andre kan overta uten lang innføring.

• Tre linjer etter hvert prosjekt: fungerte, tok tid, endres
• Legg læringen øverst i malen du bruker neste gang