Referanselisten som andre kan følge: slik bygger vi den i kurset
Marte Kristoffersen
5 min lesetid
Vi har gjort om modulen om dokumentasjon av referanser. Nå bygger du referanseliste og notatark i ett løp, slik at en kollega kan kontrollere hver påstand uten å spørre deg.
Hva vi har endret i modulen
I høst har vi justert modulen Dokumentasjon av referanser etter tilbakemeldinger fra deltakere som lager undervisnings- og bedriftsvideo. Mange hadde en fin liste over kilder, men ingen god kobling mellom listen og manuset. Når noen andre skulle kontrollere en påstand, måtte de gjette hvilken kilde som lå bak, og på hvilken side.
Derfor bygger du nå to dokumenter parallelt: en referanseliste og et notatark. Referanselisten sier hva kilden er. Notatarket sier hva du fant i den, hvorfor du mener den holder, og hvilken linje i manuset den dekker. Sammen gjør de arbeidet ditt etterprøvbart for andre.
Endringen er liten i omfang, men den setter en tydelig standard. Målet er ikke et pent dokument, men et dokument en annen person kan følge fra manus til kilde på få minutter og ende opp samme sted som du.
Referanselisten: hva som må med
En referanseliste som kan kontrolleres, trenger mer enn en nettadresse. Vi går gjennom hvilke felt du bør ha for hver kilde: hvem som står bak, tittel, utgivelsesdato eller sist oppdatert, når du selv leste den, og hvor i kilden du fant opplysningen. Det siste feltet blir oftest glemt, og det er det som sparer mest tid.
Vi øver også på å skille mellom primærkilde og sekundærkilde i selve listen. Skriver du at et tall er hentet fra en rapport, men du egentlig har det fra en artikkel som omtaler rapporten, skal listen si det rett ut. Da vet den som kontrollerer, at neste steg er å gå til originalen.
Til slutt ser vi på hva du gjør med kilder som forsvinner fra nettet. Vi viser hvordan du lagrer en kopi eller et utdrag for eget bruk, og hvordan du merker i listen at kilden ikke lenger er tilgjengelig i samme form.
- Avsender og tittel på kilden
- Dato for utgivelse eller siste oppdatering
- Dato du selv leste kilden
- Sted i kilden: side, kapittel eller tidskode
- Primærkilde eller sekundærkilde
Notatarket: der resonnementet står
Notatarket er der du forklarer deg. For hver påstand i manuset skriver du kort hva kilden sier, om du gjengir den ordrett eller omskrevet, og hvor sikker du er. En påstand merket som usikker er ikke en feil. Den er en beskjed til manusforfatteren om at formuleringen kan trenge å bli mykere.
Vi viser tydelig merkede eksempelnotater i kurset, slik at du ser hvordan et ferdig ark ser ut, fra en enkel linje til en påstand med to kilder som sier litt forskjellig. Du bruker dem som mal, ikke som fasit for ditt eget prosjekt.
Vi legger vekt på at notatene skrives mens du arbeider, ikke etterpå. Husker du kilden først en uke senere, er det lett å gjengi den mer sikkert enn den fortjener. Et kort notat tatt i øyeblikket er mer verdt enn et langt skrevet fra hukommelsen.
Slik henger listen og arket sammen
Nøkkelen er at hver påstand i manuset får et nummer, og at samme nummer brukes i notatarket og refereres til fra listen. Da kan en kollega starte i en hvilken som helst ende: lese en setning i manuset, finne nummeret, slå opp notatet og følge lenken til kilden.
I øvelsen tar du et manus på rundt to minutter video og lager hele kjeden. Mange oppdager underveis at tre eller fire påstander mangler kilde fordi de føltes åpenbare. Det er nettopp slike påstander som oftest viser seg å trenge en ekstra sjekk.
Vi går også gjennom hvordan du holder systemet enkelt. Et regneark med noen få kolonner holder langt. Du trenger ikke egen programvare for å ha orden, bare en fast rutine og lyst til å bruke den hver gang.
- Nummerer hver påstand i manuset
- Bruk samme nummer i notatark og liste
- La en kollega prøve å følge kjeden
Hva du kan forvente å sitte igjen med
Etter modulen har du en mal for referanseliste og notatark som du kan ta med til neste prosjekt. Du har også øvd på å lese andres dokumentasjon kritisk, noe som gjør deg bedre til å se hull i din egen.
Vi lover ikke at manuset blir feilfritt. Dokumentasjon fjerner ikke alle feil, men den gjør dem lettere å finne, og den gjør det mulig å rette opp raskt når noen peker på noe etter publisering. For undervisningsvideo som brukes i flere år, er det en reell gevinst.
Modulen forutsetter at du har et manus eller et utkast å jobbe med, og at du er vant til å bruke regneark eller tekstbehandler. Mer forkunnskap trengs ikke. Resten bygger vi opp underveis, i ditt eget tempo.
En referanseliste er først nyttig når en annen kan bruke den. Det er tanken bak endringen i modulen: liste, notatark og nummererte påstander som hører sammen. Har du et manus liggende, kan du begynne i dag med å nummerere påstandene og sette ett notat på hver. Resten av metoden bygger videre på akkurat den vanen.