Primærkilde og sekundærkilde: to ord som avgjør om et sitat holder

En primærkilde er dokumentet, opptaket eller målingen som en påstand opprinnelig kommer fra. Det kan være en rapport, en protokoll, et brev, en lydfil av et foredrag eller et regneark med rådata. Det som skiller den fra andre kilder, er at ingen har tolket eller gjenfortalt innholdet på veien til deg.

I videoarbeid betyr dette at du skal helst se selve dokumentet, ikke bare en nettartikkel som siterer det. Når manuset sier at en undersøkelse fant et bestemt tall, er primærkilden undersøkelsen selv, med metodebeskrivelse og dato. Artikkelen som omtaler den, er en hjelp til å finne fram, men ikke beviset.

Ordet brukes ofte slurvete. Mange kaller en nettside primærkilde fordi den virker offisiell. Spørsmålet er heller: kommer informasjonen herfra, eller er den hentet fra et annet sted? Det spørsmålet tar bare noen sekunder å stille, og det sparer deg for mange rettelser etter at videoen er publisert.

• Primærkilde: originalen, uten mellomledd
• Sekundærkilde: noen som gjengir eller tolker originalen
• Spør alltid hvor opplysningen opprinnelig kommer fra

Hver gang en opplysning gjengis, kan noe gli. Et tall rundes av, en forbeholdsetning faller bort, eller et årstall forveksles med året rapporten ble omtalt. Etter tre ledd i en kjede kan den opprinnelige påstanden se ganske annerledes ut enn den var.

Et typisk eksempel er et sitat som går fra nettsted til nettsted. Det første stedet siterer korrekt, det neste forkorter, det tredje setter det i anførselstegn som om det var ordrett. Når du møter det i en fjerde kilde, ser det ut som alminnelig kjent kunnskap, og det er nettopp da det er farligst.

Dette betyr ikke at sekundærkilder er verdiløse. De kan gi bakgrunn og vise hvor du skal lete. Men når en påstand skal stå som fakta i en video, bør du ha vært ved originalen selv. Finner du den ikke, er det en opplysning i seg selv, og manuset bør da formuleres mer forsiktig.

Start med påstandslisten din og marker alle årstall og tall. Finn hver av dem i originalen og noter nøyaktig hvor: dokumentets tittel, side eller avsnitt, og utgivelsesdato. Sjekk deretter hva tallet faktisk beskriver. Gjelder det hele landet eller ett fylke, ett år eller et gjennomsnitt over flere?

Vær oppmerksom på enheter og grunnlag. Prosent av hva? Tusen eller million? Kroner i datidens verdi eller omregnet? Slike detaljer ender ofte som feil i manus fordi de er korte og lette å forenkle. Skriv enheten rett inn i notatarket, ikke bare tallet.

Til slutt: regn selv der det er mulig. Hvis manuset sier at noe har doblet seg fra 2015 til 2022, bruk de to tallene i originalen og se om det stemmer. Gjør du det i notatarket, kan kollegaen din følge regnestykket uten å spørre deg.

• Noter sted i kilden, ikke bare kildens navn
• Skriv enheten og grunnlaget sammen med tallet
• Regn om endringer selv fra originaltallene

Et sitat i anførselstegn lover leseren at ordene er nøyaktig slik de ble sagt eller skrevet. Det er en stram regel. Hvis du bytter ut ett ord, stryker en setning uten å markere det eller retter grammatikken, er det ikke lenger ordrett.

Hør eller les originalen i sin helhet, ikke bare utdraget. Sjekk at sitatet ikke er rykket ut av sammenheng, for eksempel at en innvending følger rett etter og snur meningen. Noter tidskode ved lyd og video, og sidetall ved tekst.

Er sitatet oversatt, bør det komme tydelig fram, og du bør oppgi hvem som har oversatt. Vil du forkorte, bruk markering for utelatelse og kontroller at meningen består. Lar det seg ikke gjøre, er det bedre å gjengi innholdet med egne ord og henvise til kilden uten anførselstegn.

Kontrollen er bare nyttig hvis andre kan gjenta den. Lag et enkelt notatark med faste kolonner: påstanden slik den står i manus, kilden, stedet i kilden, dato for når du leste den, og en kort vurdering. Legg gjerne til en kolonne for status, med for eksempel bekreftet, delvis bekreftet eller ikke funnet.

Lagre også en kopi eller et skjermbilde av kilden hvis den kan endres eller fjernes, og skriv ned adressen og hentedatoen. Nettsider oppdateres uten varsel, og det du leste i dag er kanskje ikke det samme om et halvt år.

Disse notatene trenger ikke være pene. De skal være tydelige nok til at du selv forstår dem om tre måneder, når noen spør hvor et tall kom fra. Det er ofte i akkurat det øyeblikket arbeidet lønner seg.

• Påstand, kilde, sted i kilden, hentedato, vurdering
• Ta vare på kopi av kilder som kan endres
• Marker tydelig hva som er bekreftet og hva som ikke er det

Noen ganger kommer du ikke til originalen. Dokumentet er fjernet, bak betalingsmur eller bare omtalt av andre. Da har du tre ærlige valg: formulere påstanden svakere, oppgi at opplysningen er gjengitt fra en navngitt sekundærkilde, eller ta den ut av manuset.

Det siste høres strengt ut, men en video uten en påstand er bedre enn en video med en påstand du ikke kan stå inne for. Du kan også spørre avsenderen direkte. Mange organisasjoner og forfattere svarer på en kort, presis henvendelse om hvor en opplysning kommer fra.

Hold et skille i notatene mellom det du har sett selv og det du har fått opplyst. Det gjør gjennomgangen enklere for den som leser etter deg, og det hjelper deg å se hvor manuset fortsatt hviler på løse tråder.