Hva koster en egen research-prosess, og hva avgjør prisen?
Ingrid Solberg
5 min lesetid
Hva påvirker kostnaden når du bygger din egen arbeidsflyt for kildesjekk? Her går jeg gjennom tid, omfang og verktøy, og hva du faktisk betaler for.
Hva du egentlig betaler for
Når noen spør hva en egen research-prosess koster, tenker de ofte på en fast sum. I praksis består kostnaden av tre ting: tid du bruker på å bygge flyten, tid du bruker hver gang du kjører den, og eventuelle verktøy du velger å ta i bruk. Selve oppsettet er den minste posten. Det du bygger er en arbeidsmetode, ikke et produkt som blir levert ferdig.
I kurset setter du sammen flyten for ditt neste videoprosjekt, med eksempelnotater som mal. Det betyr at prisen for deg i hovedsak er tiden det tar å tilpasse malene til din måte å jobbe på. Noen bruker en kveld, andre fordeler det over flere uker ved siden av ordinært arbeid.
Jeg har sett at de som tenker gjennom dette på forhånd, ender opp med et mer realistisk bilde. Spør deg selv hvor mange manus du kontrollerer i løpet av et år, og hvor lang tid du i dag bruker på å lete opp en kilde etter at den allerede står i teksten.
- Tid til å bygge flyten første gang
- Tid per manus når flyten brukes
- Eventuelle verktøy for notater og referanser
Omfanget av manuset styrer tiden
Det som driver tidsbruken mest, er hvor mange faktapåstander manuset inneholder. Et kort introduksjonsfilm for nyansatte med ti–femten påstander tar langt mindre tid enn en undervisningsserie full av tall, årstall og sitater. Flyten din skal tåle begge deler, men regnestykket blir ulikt.
Det er også forskjell på påstander. En enkel dato kan sjekkes mot en primærkilde på få minutter. Et sitat som skal gjengis ordrett, krever at du finner originalen og leser det i sammenheng. En tallpåstand uten tydelig opprinnelse kan ta en hel arbeidsøkt.
Derfor anbefaler jeg å sortere påstandene tidlig, slik du lærer i modulen om påstandslister. Da ser du omtrent hvor mye jobb som venter før du har brukt noe særlig tid, og du kan si fra til oppdragsgiver om hva som er realistisk innenfor tidsrammen.
- Antall faktapåstander i manuset
- Hvor mange sitater som må gjengis ordrett
- Tall uten tydelig kilde tar lengst tid
Kildenes tilgjengelighet
Noen kilder finner du på minutter, andre krever at du leter, bestiller eller venter på svar. Åpne offentlige dokumenter og publiserte rapporter er greie å få tak i. Eldre materiale, lukkede arkiver og kilder som krever kontakt med en person, strekker tiden ut.
Det er viktig å planlegge for dette. En research-prosess som forutsetter at alt finnes på nett samme dag, vil ikke holde i et ordentlig prosjekt. Legg inn en buffer for kilder du må vente på, og noter hvilke påstander som står ubekreftet i mellomtiden.
Dette er også en kostnad som sjelden synes i første omgang. Den kommer som forsinkelse, ikke som regning, og den treffer særlig når en lanseringsdato allerede er satt. Jo tidligere du starter kildearbeidet i produksjonsløpet, desto billigere blir ventetiden.
- Åpne kilder går raskt
- Arkiver og personkontakt krever buffer
- Start kildearbeidet før innspilling
Verktøy: enklere enn man tror
Du trenger ikke dyre programmer for å følge en god arbeidsflyt. Et regneark for påstandslisten, et notatark per kilde og en mappe der kopier av kildene ligger, dekker det aller meste. Mange har allerede dette på maskinen.
Der noen vurderer å betale for spesialverktøy, er det lurt å stille ett spørsmål først: gjør det kontrollen lettere å følge for en annen person? Hvis svaret er nei, er det sjelden verdt pengene. Etterprøvbarhet kommer av ryddige notater, ikke av programvaren.
Jeg anbefaler å begynne med det du har, og først skaffe noe nytt når du kjenner en konkret flaskehals. Da vet du hva du trenger, og du unngår å betale for funksjoner du aldri tar i bruk.
- Regneark for påstandsliste
- Ett notatark per kilde
- Mappe med kopier av kildene
Hva du kan spare, og hva du ikke bør kutte
Det er fristende å spare tid ved å hoppe over dokumentasjonen. Det er som regel feil sted å kutte. Notatene er det som gjør at en kollega, eller du selv om et halvt år, kan finne ut hvorfor en påstand står slik den gjør.
Det du trygt kan spare på, er å lage alt fra bunnen hver gang. Når malene først er på plass, gjenbruker du struktur, kolonner og merknadsformat. Andre gang tar mye mindre tid enn første.
Du kan også spare ved å avgrense. Ikke alle påstander har lik vekt. De som bærer budskapet i videoen, fortjener grundigst kontroll. Bakgrunnsdetaljer kan få en lettere gjennomgang, så lenge du skriver ned at du har valgt det.
- Behold notater og referanser
- Gjenbruk maler mellom prosjekter
- Prioriter påstandene som bærer budskapet
Når det lønner seg å få hjelp
Noen ganger er det rimeligere å la andre se over arbeidet ditt enn å bruke dagene selv. Da kan en gjennomgang av manus eller et opplegg for den første flyten gi mer for pengene enn å famle alene. Prisene for slike tjenester finner du under Priser.
Det passer særlig hvis du står foran et større prosjekt og vil ha en annen vurdering av oppsettet før du setter i gang. Du bestiller gjennom kontaktskjemaet, får en skriftlig bekreftelse og betaler mot faktura.
Hjelp fjerner ikke behovet for din egen metode, og ingen kan love et manus uten feil. Poenget er at du står bedre rustet neste gang, med en flyt du forstår og kan forsvare overfor oppdragsgiver.
Prisen på en egen research-prosess handler mest om tid: oppsettet første gang, omfanget av hvert manus og hvor lett kildene lar seg finne. Verktøy utgjør en liten del. Bygg flyten med enkle maler, prioriter påstandene som bærer videoen, og behold dokumentasjonen. Da blir hvert nytt prosjekt raskere enn det forrige, og du vet på forhånd omtrent hva jobben krever.